Ideen til lyset her fikk jeg da jeg så et portrett av Alfried Krupp som ble gjort av Arnold Newman.
Krupp hadde gjort store penger under krigen og tenkte ikke over konsekvensene ved å la en jødisk fotograf fotografere seg.

http://iconicphotos.wordpress.com/2009/05/05/alfred-krupp/

Om eg treng behandling, vil dette vere rette plassen.
Eg får ubehag og blir heller deprimert av denne serien, og då har du lukkast med bodskapen.
Dyktig utført.
Mvh Harald

Takk for kommentar Harald.
Jeg er født med hjertefeil så jeg har tilbrakt en del tid på sykehus gjennom årene. I kjelleretasjen på det gamle Rikshospitalet var forholdene nesten like nedslitt som her. Det sto en bøtte under en mindre vannlekkasje i over et halvt år. Personalet var dog noe mer imøtekommende enn på disse bildene.

V1 ble tøft med det spesielle lyset som tilfører blikket til personen det lille ekstra.
Teknisk meget bra i tillegg.
Bravo !
Arvid.

Rent fototeknisk, supre bilder, de to første. Som historiefortelling; det siste, p.g.a.ærligheten i uttrykket, dysterheten, mystikken i alt det udentifiserbare. Sånt noe trigger fantasien videre..

Takk til Arvid og Roar for kommentarer.
Jeg skulle egentlig bare ta et morsomt bilde av en kompis som til daglig er en riktig så koselig og jovial kar. Datteren min var som vanlig med og var prøvekanin for å teste lyset. Damen som kan oppfattes som skeptisk pasient er en bekjent som var med for å se hva vi gjorde.
V3 er et rent uhell der blitzene ikke går av. Det var først senere jeg så at det muligens kunne brukes til noe. Så jeg kan dessverre ikke skryte på meg noen dypere intensjoner her.

Newmans portrett er en urettferdig sammenligning på en amatørfotonettside - det er virkelig et ikonisk fotografi. Både lys og positur og komposisjon bygger virkelig opp bildet og når man i tillegg kjenner historien bak bildet.

Men bildene dine her er fine. Jeg liker alle tre på hver sin måte, men originalen hvor han titter rett inn i øynene våre er kanskje mest virkningsfullt.

Reiko.
Glad for at du liker orginalen. Det var bildet jeg hadde i hodet, resten er bimateriale fra klargjøring av oppsett. Etter å ha sett portrettet av Krupp fikk jeg lyst til å prøve noen av virkemidlene for å fremstille en ganske så snill venn som noe langt mer skremmende.

Newman har mange slående portretter. Jeg merker meg at slike som de av Stravinsky og Monroe er kraftige beskjæringer av orginalopptaket. En norsk fotograf som jobbet for ham en kort periode fortalte meg også at bildet av Monroe ble til under en heftig krangel med ektemannen hennes. Både kutt og krangel har påvirket meg til å ikke hive bilder selv om de ikke ble slik jeg i utgangspunktet ville. På et senere tidspunkt vil jeg kanskje se dem med nye øyne og gjøre noe ut av dem.

Fantastisk utført. Proft.

Mvh,
Kjartan

Takk for kommentar Kjartan.